Hvem skulle tro det....så mange år etter at slavehandelen angivelig har opphørt å eksistere? Slavehandelen, ekte slavehandelen eksisterer jo ikke lenger, i hvertfall ikke i vesten, hører jeg deg si... La deg ikke lure. Stopp opp et øyeblikk bare, og tenk over hva slavehandelen kan defineres som: Frarøvelse av friheten i fortjenestens tjeneste (les profittens tjeneste).
Mange slaver ble i sin tid hentet og stjålet fra "Slavekysten" i Afrika. Andre ble "solgt" fra blant annet Elfenbenskysten. Elfenbeskysten, sier dette deg noe?
Fotball er en fascinerende sport. Noen vil kalle det en dum greier hvor 20 menn (kvinner) løper etter en ball for å putte denne inn i et bur, fog der spillet fortsetter i ca. en-og en halv time. Den som fikk flest baller i buret vinner. I tillegg fins det tre svartkledde menn (vanligvis ikke kvinner) som passer på at reglene for spillet blir overholdt.
Andre mener at fotball innholder så mye, mye mer enn bare det som står ovenfor! De sier det er et spill med mange sider; det fins mange måter å spille fotball på, stilmessig, taktisk, strategisk og ikke minst i forhold til de kroppslige ferdigheter den enkelte spiller demonstrerer mens spillet pågår. Fintene, samspillet, brassene, måten en sparker ballen på, med skru, uten skru, med strak vrist eller løst, som en banan eller rett på...det fins vitterligen mange mange ulike måter å håndtere ballen på.
I tillegg kommer underholdningsverdien! Og det er nettopp den som overgår alt. Underholdningsverdien er noe mer enn bare at vi koser oss ved å se på en flyktig seanse. Den handler om identitet, lokal identitet, identitet på meso nivå (Østfold lagene gjør det bra!), og enda til nasjonal identitet.
Folk har gått til krig om en fotballkamp (Urugay mot Paraguy er et eksempel på det). Nasjonalidentitet er kanskje det mest problematiske her. Fotball handler nemlig ikke bare om å juble for det beste laget. Det handler om at laget (mitt eller ditt) skal være den beste...selvom det slettes ikke er det! Det kan faktisk være det laget som spiller dårligst, grisete og destruktivt.
Men alt for underholdningen. Og det vet naturligvis enkelte å utnytte til det groveste. Var i Italia i sommer og så det. "Kjøp T shirts med fotballheltene dine...de koster bare 120 kroner". Tenk, 120 kroner, en T shirt som koster kr. 2,45 å produsere, medregnet lønna og produksjonskostnadene. OK, frakten koster (ca. 3 - 4 kroner per T shirt). Mellommenn skal ha sitt...la oss si at T shirten koster kjøpmannen omlag kr. 10,00 og da er jeg raus! Profitten på vår underholdningsbehov og identitetsiver er kr. 110,00 per T shirt! Tenk bare hvor mange av disse som blir solgt...alt i "fotballens tjeneste". Vi snakker nå om milliarder med andre ord. Og da snakker jeg ikke engang om medienes, reklamebransjens, sponsortjenestens gigant "fortjenester".
Men det er bare blåbær i forhold til hva jeg egentlig hadde tenkt å blogge om. Vi snakket jo om Elfenbenskysten og slavehandelen. I "fotballens tjeneste" (les profittens tjeneste) reiser spekulanter Afrika rundt (de heter fotballspeidere) og "oppdager" fattige fotballspillende gutter, helt ned i 8, 9 årsalderen. Fattigdommen er ofte så skrikende at et tilbud om å bli sendt til for eksempel til "treningsskoler" i Thailand for en 4, 5 år, for etterpå å bli hentet til Arsenal, Manchester United, Follo, Lyn eller Rosenborg, er for fristende til å la være å ta i mot. Men...
hadde våre vestlige, norske unger fått lov å bli sendt til Thailand til"treningsleirer" i 4, 5 år i "fotballens tjeneste" (les profittens tjeneste)?
Obi Mikel saken, Lyn og Morgan Andersen viser at dette er skitten business og handler om misbruk av fattige fotballspillende gutter. Der ligger pengene og profitten, og ikke så rent lite heller. Hvorfor aksepteres dette i det "sportslige" Norge??? Jeg har nettopp hørt om boka "Den forsvunnende diamanten"...som tar opp dette, i følge dagrevyen i NRK den 14.oktober 2008.
Noen tør kommentere dette dah?
